Noen tanker en tirsdagskveld

Kl er litt over 9 og hodet mitt er fullt av tusen millioner tanker. Om 146 dager er eventyret over. Jeg har vært her i 160 dager, altså 5 mnd og en uke. Det føles ut som 5 dager. Du vet den følelsen du får du sitter i en berg og dalbane, håret flagrer og det kiler i magen? Akkurat sånn er det å dra på utveksling i ti måneder. Det har vært oppturer og nedturer og noen dager har vært helt snudd på hodet. Det føles ut som om du sitter i vogna i evigheter og at det aldri tar slutt, men gjett hva, det er over på noen sekunder. Om 4 måneder og ca 28 dager så er jeg på vei hjem igjen. På vei til alle kjente og kjære, på vei hjem til kjente rutiner og sist men ikke minst, muligheten til å snakke fritt.

Her om dagen spurte jeg vertsmoren min om engelsken min har forbedret seg, overraskende nok sa hun nei. Jeg fikk beskjed om at engelsken min er kjempebra, men den siste finpussen er vanskelig. Jeg merker selv at det er lettere å forstå engelsk, jeg har ingen problemer i timene og er det noe, så er lærerne mer en villige til å forklare. Når sant skal sies, er det veldig lett å utnytte statusen som utvekslingsstudent. Jeg fikk en lapp i timen her om dagen fra kontoret, hvor det sto at jeg måtte ta en stor matteprøve. Jeg har ingen anelse om hva slags prøve det var, men det var tydeligvis flere som skulle ta den. Jeg gikk til kontoret og sa «Hi? Im ida, im an exchange-student, do i need to take this test?» kontordammen så på meg i noen sekunder med et blankt utrykk før hun brøt ut i latter og sa at neida, du har jo ikke bruk for den prøven uansett. Takk gud for det.
Selve pensummet her er veldig enkelt sammenlignet med Norge. Det er veldig mye å gjøre, men det er enkelt. Vi får karakterer på så og si alt vi gjør, pluss at vi får noen poeng for å møte opp til timen. I noen fag har vi muligheten til å ta prøver om igjen, mens i andre fag er det helt uaktuelt. Alt kommer ann på lærereren. Lærerne har veldig mye «makt», føler jeg. Alle lærerne er forskjellige, men alle har til felles at de virkelig vil hjelpe deg med å lære, og særlig hvis du er en stakkarslig utvekslingsstudent fra Norge. Skal du på utveksling, så er det veldig viktig at du presenterer deg for lærerene på første skoledag. Er du riktig «heldig» så kan det hende at du må presentere deg for resten av klassen, men det er ikke noe problem (hilsen Miss Sceneskrekk). Jeg har blitt glad i alle lærerne mine og det er så rart å tenke på at de bare er i livet mitt for en kort periode. Det er liksom ikke noe snakk om å møte gymlæreren på butikken en dag noen år frem i tid. Tror jeg da.
Angående gymlærer, så er gymmen i USA (tro det eller ei) så mye bedre enn i Norge. Jeg hadde «general physical education» første semester, på alle skoler så er det forskjellig, men sånn som jeg hadde det, så var det at vi hadde 3 uker med en sport. Altså vi spilte amerikansk fotball i 3 uker, vi svømte i 3 uker, vi spilte tennis i 3 uker etc. Dette er så mye bedre i forhold til Norge hvor vi har gym ca 1 time i uka, med forskjellig innhold hver gang. Vi jogget en runde hver dag før vi begynte med hovedaktiviteten og siden vi har samme timeplan hver dag, så kommer man ganske fort i form! Dette semesteret har jeg «strenght and condition», noe som er mye mye hardere trening. Det er med en helt annen lærer, men han er kjempegrei! Vi kan velge mellom tre treningsprogrammer som er et bodybuilding-program, et «athletic-program» og et program som er en blanding av de to (husker ikke helt). Hver dag så har vi en oversikt over hvilke øvelser vi skal gjøre, hvor mange sett vi skal utføre og hvor mange repitisjoner vi skal ta. Siden jeg har store planer om å bli politi, så er dette stråålende! Jeg er superstøl nå, men det kommer til å bli bedre etter hvert.
Ellers så skal dere vite at jeg savner dere alle sammen der hjemme og jeg gleder meg så mye til å se dere igjen!

Julaften i et annet land

Kjære alle sammen.

Det første jeg vil si, er at jeg har det tipp topp og beklager for at jeg ikke har gitt lyd fra meg tidligere, men jeg har virkelig ikke hatt tid. Dagene flyr avgårde og snart har jeg vært her i 4 mnd. Jeg har 6 mnd igjen og bare tanken på det gjør meg målløs, for det er så lenge, men dagene flyr så jeg kan jo like gjerne si at jeg har 6 dager igjen?

Anyways, GOD JUL! Jeg kunne gjort nesten hva som helst for å få en juletallerken nå. Jeg hadde aldri trodd at juletradisjoner var så viktige for meg, men det viser seg at det er de. Klokka er ca halv 11 her og jeg har nettopp våknet, mens hjemme, så er det tid for gaveåpning og kos. Vanligvis ville jeg parkert foran tven og nektet å flytte meg før alle de obligatoriske julefilmene og selfølgelig disney er over. En kan si at det går nok ikke her, haha. For det første så har ikke vertsfamilien min ordentlig tv, de bruker bare netflix. For det andre, så har hele huset blitt innvandert av en familie på 3 fra New York (men det høres ut som om de er 6 personer), heldigvis er de veldig hyggelige!

Siden sist så har jeg fått opplevd mye, deriblant så har jeg vært i Canada (!!), vi tok en tur til Oregon, jeg har fått oppleve homecoming (noe som var kjempegøy!) og mye annet. Jeg er så glad for at jeg dro! 

Dere hører sikkert fra meg igjen om noen mnd :)

Jeg lever og jeg har det helt fantastisk

Dagene flyr avgåde og jeg har allerede rukket å være her i 2 uker (og en dag, viktigper). Vertsfamilien min er helt fantastisk, de er helt motsatt fra det hjemmet jeg kommer fra hvor det ofte er helt stille og hver person oppholder seg i hvert sitt rom. Her sitter alle sammen samlet og vi finner på ting hele tiden, og når jeg sier hele tiden, så mener jeg hele tiden. Jeg hadde ikke rukket å være hos familien i 24 timer totalt før de dro meg med på et science-center i Seattle (som forøvrig var ganske interessant) og når vi kom hjem hadde vertssøsteren min stelt istand sleep over-party med ca 10 jenter totalt. Vertsøsteren min kjenner de fra stallen hvor hun har hesten og alle jentene er kjempehyggelige!

Familien min er også vertsfamilie for en italiensk jente fra Roma. Jeg takket opprinnelig nei til double placement, fordi jeg var livredd for å havne i samme hus som en ikke engelsk-talende student. Det begynte med at vertsfamilien (eller, vertsmoren, det var bare en enslig dame) ikke ville kjøre til skolen hun skulle gå på, så hun backet ut like før Emmi skulle komme til Seattle. Vertsfamilien min sa ja til å ta seg av hun inntill Aspect fant en ny familie, men vi har blitt så knyttet til henne at hun blir her. Hun skal kun være her et semester og selv om jeg kun har kjent hun i to uker, er vi som søstre allerede. Kjempesøt jente!

Når det kommer til skolen så er det HELT anderledes enn norsk skole. For det første så har lærerne hvert sitt klasserom, så det er vi som må gå til klasserommene istedetfor at de kommer til oss. De har ofte dekorasjoner som har tilknytning til faget, så feks. spansklæreren min har hengt opp masse pinjataer i klasserommet sitt, hele veggen er tapetsert med brev, reklame osv fra Mexico, siden hun studerte spansk der. For det andre, så er stilen helt som på film. Skolens maskot er en vær, så det er masse spor etter en vær rundt om i gangene. Skolefargene er hvit og lilla, så gangene er hvite og lilla. Jeg har aldri sett maken til school-spirit, syntes Norge bør lære av det, for det er kjempegøy og se at elevene er så glade i skolen sin! Forøvig så måtte jeg presentere meg foran hele skolen (ca 1200 elever) to dager etter første skoledag. De som kjenner meg vet at jeg hater å snakke foran store forsamlinger, så det var kjempegøy å stå foran hele skolen og stotre frem navn og hvor jeg kom fra, tror det hørtes ut som "ehhh hello... im Ida and ehhhh im from norway hehe".Kommer aldri til å gjøre noe sånt igjen.

Bortsett fra den ene traumatiske opplevelsen har jeg det tipptopp og selv om dagene går litt sakte så flyr ukene avgårde. Vi har lekser i hvert eneste fag til ca hver eneste dag, så ja, vi har lekser i helgene. Tviler sterkt på at jeg kommer til å lage så mange innlegg her (det var ikke så gøy å skrive som jeg trodde), så ikke ha forhåpninger haha. Savner dere i Norge masse, og jeg håper virkelig at dere har det bra! 

jeg vet ikke?

Om 5 dager er kofferten ferdigpakket, jeg har sagt hadebra til alle kjente, tårer er tørket og jeg er klar for det som jeg tror kommer til å bli det beste året i hele livet mitt. Det er mange som har spurt meg om hvorfor jeg velger å dra og helt ærlig, så vet jeg faktisk ikke. Helt siden jeg var ca. 10 år har jeg ønsket å gjøre dette. Jeg terroriserte rådgiveren på ungdomsskolen i 10 klasse med spørsmål om når jeg kan søke, hvilken organisasjon jeg bør velge og hva jeg må tenke på når jeg søker. Til tross for dårlige svar, var dette noe jeg ville og her sitter jeg. Heldigvis er jeg ferdig med alt som heter søknad og dumme papirer, det eneste som gjenstår nå er å reise.

Skolen har begynt for vennene mine og det er rart å sitte hjemme og glo mens de andre sliter seg igjennom skoledagen. Helt ærlig, så er det dødskjedelig å sitte hjemme. Greit nok, jeg klager ikke på at jeg får sove til 11 hver dag (døgnet skal snus uansett), men jeg savner å slite meg opp om morgenen for å se de kjente og kjære ansiktene på skolen, møte de supre lærerne mine og tråle meg igjennom alt skolearbeidet. Skolen min i USA begynner ikke før 3 september så jeg har lang tid igjen. Motsetningen er at alt kommer til å være nytt. Nye inntrykk, nye regler, nye fag og alt er på engelsk. Vertsmoren min og Speak (organisasjonen min)  har sagt at skolen jeg skal gå på er veldig bra og lærerne er motiverte (<3).

Jeg reiser til New York først på såkalt "Soft landig camp" hvor vi møter andre utvekslingsstudenter som vi kan bli kjent med. Vi kommer til å dra på sightseeing og forhåpentligvis får vi litt tid til å shoppe. Det blir min 5 gang i New York, men hver gang jeg kommer dit så får jeg en følelse av at det er første gangen. Det er den mest fantastiske byen jeg har vært i og jeg tror jeg aldri kommer til å bli lei av den. 

Til dere som lurer på familien min, så kommer det et eget innlegg om det. Må bare forsikre meg om at det er greit for vertsfamilien min at jeg skriver om og eventuelt legger ut bilder av de... Det jeg kan si er at de er helt fantastiske. De har hatt mange studenter før meg og det er så betryggende at de vet hva de holder på med, for det gjør ikke jeg. Har snakket med en student fra sverige som de har hatt og hun sa bare positive ord om de. Familien min lever et ganske kaotisk og "busy" liv, men det er bare gøy. De er heldigvis glade i å reise og i juleferien skal vi til Florida (disneyland <3). Muligens skal vi til Mexico i påskeferien, men vi får se om jeg har penger til å bli med på den. Det kan hende at det dukker opp en liten arrangert tur til hawaii med den amerikanske organisasjonen min.

Ellers så er bloggen opprettet for å oppdatere familie og venner i Norge som lurer på om jeg lever og om jeg har det bra. Om jeg klarer å oppdatere jevnlig er noe annet, men det får gå.

Les mer i arkivet » Februar 2015 » Desember 2014 » September 2014
Ida Marie

Ida Marie

17, Drammen

Utvekslingsstudent skoleåret 14/15 i delstaten Washington, USA

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits